I blandt lurer jeg på om jeg noen gang kommer til å bli fornøyd med noe som helst. Om jeg kommer til å kjenne sann lykke igjen. Jeg vet jo godt at jeg reiste hit for å komme meg vekk og få en miljøforandring. Jeg forventet ikke å bli øyeblikkelig lykkelig, for jeg prøvde aldri å rømme fra problemene. Jeg trengte bare en pause! Nå ligger jeg i senga og funderer på hva jeg skal gjøre videre. Skal jeg reise til østkysten imorgen, henge med Thea og se hvor vinden fører meg, eller skal jeg sette igang og søke jobb her i Perth? Jeg kan se hvordan kontoen stadig tømmer seg for hver dag, og litt ekstra penger hadde hjulpet godt på vei.
Helst vil jeg ikke tenke på det, ikke på noe av det. Jeg er såret. Såret av en idiot jeg trodde ville kjempe for vårt vennskap. En jeg elsket som elsket meg, tydeligvis bare bullshit! Kontakten er kuttet. Slett, slett, slett og blokk! Allerede så kribler det litt i fingerne og jeg vil finne nr hans og ringe. Jeg er den typen. Den som sier en ting, gjerne blir litt smådramatisk og gjør det motsatte dersom ting ikke går den veien jeg håpet. Men denne gangen, denne gangen skal jeg stå på mitt. Host hark host!
Aller helst skulle jeg bare ligget i armkroken til min fantastiske og gråte, bare ligge og prate og vite at alt er og blir bra. For min fantastiske, han bryr seg hvertfall, han er herlig, rett og slett fantastisk! Gud hva jeg savner ham..
3 kommentarer:
du må finne lykken i deg selv min kjære, du kan ikke la andre mennesker stå til ansvar for din lykke...
Om jeg kan! Invester mye tid og følelser på noen og en dag miste alt. Hvis man bare rynker litt på nesen etter det så var man nok aldri ordentlig glad i dem. Jeg legger mye følelser i alt og alle som jeg bryr meg om. Men egen lykke har jeg vært lenge på jakt etter. Teaser kaller jeg lykken, hopper inn i mitt liv for å gi meg en smakebit, for så å bare forsvinne igjen. Slår aldri feil.
hahahha! Ingen tvil om at du kan tashamin... men det vil ikke dermed si at du burde ;-p
Legg inn en kommentar