fredag 18. februar 2011

A moment on the lips, forever on the hips

I går fikk man spise churros con chocolate for første gang på mange år.
0% sunt, 100% glede!


Jeg bestemte meg for at "ferien" var over og jeg måtte sette igang med å søke jobb. Laget meg en halvhjertet CV med kun basic informasjon som på ingen måte var gjennomført. Hoppet på toget og dro inn til sentrum for å dele dem ut. Problemet oppstår når Damien ikke er kledd etter standaren og ikke slipper inn noe sted. Så vi vandret fra utested til utested og jeg løp inn og pratet med lederne mens stakkars gutten stod utenfor og ventet. Til slutt satte vi oss i en park og hadde en hyggelig samtale med den fulleste aboriginalen vi fant. Litt pub hopping og en hyggelig middag senere finner jeg meg sovende på toget hjem igjen og blir vekket av en halvheit aussie som lurer på om jeg har sovet meg forbi stasjonen min. Heldigvis var det neste jeg skulle av på!

Nå sitter jeg på kjøkkenet og funderer over livet mens jeg venter på at tante skal komme hjem så vi kan ta oss en kjøretur. Har ikke kommet til noen konklusjon over meningen med livet eller no slikt. Bare at jeg er fornøyd. Dette året, 2011, er året jeg for en gangs skyld gjør hva jeg vil. Jeg skal ikke la meg hindres av faren min sine forventninger til meg og studier. Til type jobb jeg har eller hva planene mine er fremover. Jeg skal faktisk bare ta det som det kommer, og prøve å gjøre mest mulig som jeg vil. I går var jeg klar for å hoppe på et fly til Gold Coast, men det ble litt endringer i planene. Og idag er jeg relativt klar for å booke meg tur til Sydney. Vet ikke hva det blir til helt ennå. Men det deilige er at det kun er opp til meg. Ingen andre!

Elsk til alle dere der hjemme! Savner og tenker på dere...

Ingen kommentarer: