Som den håpløse personen jeg er så har jeg mer eller mindre bare ventet på at han en dag ville føle det samme for meg. I dag innså jeg 100% sikkert at det ikke kommer til å skje... Han kommer aldri til å se på meg som noe mer enn en venn, og det som svir mest er at han nesten ikke ser på meg som venn engang. Føles hvertfall slik. Derfor, nå legger jeg ham bak meg og ser fremover mot lysere tider...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar