Jeg sitter nå hjemme på sofaen og tenker på helgen som har vært. Alle tankene som raser gjennom hodet mitt fyller meg med både tristhet, skam og bekymring. Jeg kan ikke begripe alt som har skjedd og hvordan jeg skal takle ting fremover.
Turen gikk til Hemsedal denne påsken, jeg er ikke typen som syns det er gøy å dra på slike fylla ferier ettersom jeg har så lav alkoterskel. Men jeg ble med og satset på en koselig ferie for å møte kjente og ha det gøy. Allerede før vi dro begynte ting å gå i feil retning. Jeg skulle gjerne fortalt om alt ned til hver minste detalj, men akkurat nå sliter jeg med å få ord på hva som egentlig har skjedd. Det føles så rart og fjernt, alt jeg vet er at jeg nå sitter igjen med en helt forferdelig følelse. Mye av turen var kjempe gøy, men også langt ifra mine egne moraler. Så inntil videre legger jeg meg bare i senga for å tenke, og rett og slett gråte litt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar