mandag 28. februar 2011

Kvelden av alle kvelder


...og jeg går glipp av den! Nobilis kjører på i kveld med temaet "wesundays"- goes monday... Altså vår egne kjære Daniel Juice Ortega er DJ og vår elskede Alek står i baren. La oss ikke glemme at nr 1 bardanseren vår også skal gjeste... Hvordan kan vi glemme det? Er jo ikke som om vi har fått høre det hver dag i 1 måned. Manolo skal ha personalmøte, og deretter stikker hele gjengen til Nobilis for å ha en riktig jævla JUICY kveld. Om det er en dag jeg skulle vært hjemme i Oslo, så er det nettopp denne. Savner beste gjengen i verden... Kos dere gløgg i hjel! Elsk elsk elsk elsk elsk KÄRLEK!!!!!


fredag 25. februar 2011

Sydney


Sydney gikk ikke helt som planlagt. Man kan vel si at jeg sløste en formue på ingenting. Billetter frem og tilbake og leide meg inn på et backpacker hjem for en uke for å bare tilbringe to netter der. I blandt er jeg et geni. Men seriøst, var ingen jobber å oppdrive der og det var kaldt også! Fikk derimot møtt noen slektninger som jeg aldri har truffet før. Imponerende hvor sterkt familiebånd filipinere har uansett hvor langt ned i slektstreet man kommer. Elsker det!

tirsdag 22. februar 2011

En liten påminnelse om hvor godt man har det

Jeg våknet i dag tidlig. Mistet mye av motet på hele turen min. Det viser seg at ting ikke har gått så bra her nede. I det jeg kom til Sydney og begynte å søke jobb var beskjeden jeg fikk at det er så dødt om dagen at ingen ansetter for øyeblikket. I tillegg har flere av de som bor på hjemmet her mistet jobbene de akkurat hadde fått, de som var blitt kalt inn til intervjuer hadde fått dem avlyst og folk flest er frustrerte.

Sola skinner ikke her i Sydney, og jeg er irritert over å ikke få noen tan. Har ingen jobb og nærmer meg slutten på sparepengene. Setter meg ned i tv rommet og der står folk rundt og gråter pga et jordskjelv i New Zealand. Senere får jeg en tlf av den ene onkelen min om at kona hans kommer til å ringe meg snart. Det er syklon der de bor, hun kommer til å flykte hit med deres snart 2år gamle datter og vil gjerne være med meg. Hun vil holde familien samlet, de hun er glad i.

Jeg som bare timer tidligere klaget over mangel på sol, mens det flere steder var folk som bare håpet på å ikke miste de som de elsker i en naturkatastrofe. Jordskjelv, sykloner, skogbrann og flom er det mange her bekymrer seg over. Jeg er trygg dersom noen skulle lure. Men når min egen familie er i en faresituasjon så påvirker det selvfølgelig. Folk rundt meg er påvirket og jeg begynner å tenke. Hva om? La meg akkurat ned på sengen og gråt litt.

Jeg hater det når noen tar folk for gitt. De bare antar at man alltid vil ha dem i livet. At man alltid vil være elsket av dem. Sendte akkurat meld til en god venn jeg avskrev fra livet mitt for en stund tilbake pga en liten krangel. Har ikke fått noen svar. Gjør vondt i hjertet. Tenk om noe skulle skjedd? Husker familien til eksen min alltid sa at uansett hvor sint du er på noen, aldri dra fra dem uten å gi en ordentlig ha det klem. Du vet aldri hva som vil skje. Ville ikke være så alt for dramatisk nå, men bare minne de jeg er glad i om hvor mye de betyr for meg. For om jeg ikke er flink nok til å holde kontakt, om jeg ikke er flink nok til å fortelle mine fine hvor innmari mye dere betyr for meg så betyr det ikke at jeg ikke er glad i dere. Bare at jeg har vært sløv i det siste. Så dette er mitt kjærlighets rop til dere alle. Jeg er glad i dere!

Husk å la dine fine få vite hvor mye de betyr for deg…


mandag 21. februar 2011

Savn

Sitter på et relativt skittent backpacker hostel i Sydney der eimen av weed trenger inn på rommet mitt som jeg deler med tre andre randoms. Lurer på hva jeg egentlig har gjort. Hvorfor er jeg her nå? Det er ikke det at jeg ikke kunne kost meg, men jeg bekymrer meg litt for mye økonomisk. Hadde jo store planer om å få meg en jobb mens jeg var her nede i Australia, men jeg finner meg selv i å ikke kunne lyve til arbeidsgiverne om hvor lenge jeg skal være her. Alle ber meg gi faen og bare lyve så det renner av meg, men jeg klarer det ikke. Derfor finner jeg det vanskelig å anskaffe jobb.

Vurderer nå å bare dra tilbake til Perth og ta det med ro, bare nyte ferien isteden. Bruke lite penger og prøve å ta meg en tur til Thailand. For billettene dit er jo billigere enn til Sydney. Og jeg skal heller ikke på no hurramegrundt der. Bare nyte, spise god og billig mat og forberede meg på en sommer sesong. Jeg fylles med savn og lengter hjem nå. Ikke til kulden, men til mine fine. Jeg savner alle, jeg savner jobben og jeg savner Oslo. Likevel vet jeg at jeg ikke hadde hatt det bra om jeg kommer hjem til mørket og kulden igjen. Så jeg får bare savne litt til. Til solen kommer frem og varmegradene er tilbake. For jeg har det jo veldig bra nå. Oslo og mine fine er jo tross alt der når jeg kommer tilbake…

fredag 18. februar 2011

Japo dining

Vi spiste middag i dag på Matsui. Tydeligvis et veldig populært sted ettersom det var kø allerede før de åpnet. Fra jeg kom inn og fikk satt meg tok det nøyaktig 6 minutter og hele stedet var stappfullt.

Forretter: marinert tofu, lakse sashimi og tempura grønnsaker

Meg med min fantastiske sashimi tallerken



A moment on the lips, forever on the hips

I går fikk man spise churros con chocolate for første gang på mange år.
0% sunt, 100% glede!


Jeg bestemte meg for at "ferien" var over og jeg måtte sette igang med å søke jobb. Laget meg en halvhjertet CV med kun basic informasjon som på ingen måte var gjennomført. Hoppet på toget og dro inn til sentrum for å dele dem ut. Problemet oppstår når Damien ikke er kledd etter standaren og ikke slipper inn noe sted. Så vi vandret fra utested til utested og jeg løp inn og pratet med lederne mens stakkars gutten stod utenfor og ventet. Til slutt satte vi oss i en park og hadde en hyggelig samtale med den fulleste aboriginalen vi fant. Litt pub hopping og en hyggelig middag senere finner jeg meg sovende på toget hjem igjen og blir vekket av en halvheit aussie som lurer på om jeg har sovet meg forbi stasjonen min. Heldigvis var det neste jeg skulle av på!

Nå sitter jeg på kjøkkenet og funderer over livet mens jeg venter på at tante skal komme hjem så vi kan ta oss en kjøretur. Har ikke kommet til noen konklusjon over meningen med livet eller no slikt. Bare at jeg er fornøyd. Dette året, 2011, er året jeg for en gangs skyld gjør hva jeg vil. Jeg skal ikke la meg hindres av faren min sine forventninger til meg og studier. Til type jobb jeg har eller hva planene mine er fremover. Jeg skal faktisk bare ta det som det kommer, og prøve å gjøre mest mulig som jeg vil. I går var jeg klar for å hoppe på et fly til Gold Coast, men det ble litt endringer i planene. Og idag er jeg relativt klar for å booke meg tur til Sydney. Vet ikke hva det blir til helt ennå. Men det deilige er at det kun er opp til meg. Ingen andre!

Elsk til alle dere der hjemme! Savner og tenker på dere...

torsdag 17. februar 2011

Ballerina

Morsomt å gå gjennom gamle bilder av meg hos tante. Bilder jeg ikke har sett selv på mange år! Prima ballerina!

onsdag 16. februar 2011

Basically, I'm over life. Once again, somebody has disappointed me and left me feeling empty


I blandt lurer jeg på om jeg noen gang kommer til å bli fornøyd med noe som helst. Om jeg kommer til å kjenne sann lykke igjen. Jeg vet jo godt at jeg reiste hit for å komme meg vekk og få en miljøforandring. Jeg forventet ikke å bli øyeblikkelig lykkelig, for jeg prøvde aldri å rømme fra problemene. Jeg trengte bare en pause! Nå ligger jeg i senga og funderer på hva jeg skal gjøre videre. Skal jeg reise til østkysten imorgen, henge med Thea og se hvor vinden fører meg, eller skal jeg sette igang og søke jobb her i Perth? Jeg kan se hvordan kontoen stadig tømmer seg for hver dag, og litt ekstra penger hadde hjulpet godt på vei.


Helst vil jeg ikke tenke på det, ikke på noe av det. Jeg er såret. Såret av en idiot jeg trodde ville kjempe for vårt vennskap. En jeg elsket som elsket meg, tydeligvis bare bullshit! Kontakten er kuttet. Slett, slett, slett og blokk! Allerede så kribler det litt i fingerne og jeg vil finne nr hans og ringe. Jeg er den typen. Den som sier en ting, gjerne blir litt smådramatisk og gjør det motsatte dersom ting ikke går den veien jeg håpet. Men denne gangen, denne gangen skal jeg stå på mitt. Host hark host!


Aller helst skulle jeg bare ligget i armkroken til min fantastiske og gråte, bare ligge og prate og vite at alt er og blir bra. For min fantastiske, han bryr seg hvertfall, han er herlig, rett og slett fantastisk! Gud hva jeg savner ham..

tirsdag 15. februar 2011

Responsible Serving of Alcohol MY ASS!!

Har tatt RSA prøven i dag. Makan til latterlig prøve!! 3 timer tok det å lese gjennom Australske lover og regler for så å besvare på spørsmål som "Hvordan takler du en mindreårig gjest?".
Med svaralternativer som

1) Kjeft på dem og si at de er drittunger
2) Si at du skal ringe moren og faren
3) Begge deler
4) Forklar at du ikke kan servere personen fordi du
kan miste jobben pga brudd på sjenkeloven

Og dette er en pålagt prøve som alle servitører og bartendere må ta! Hahaha.. Jeg dør! Likevel greit når man kan sitte ute i sola og ta prøven på nett :)

Her er uansett beviset på at den er tatt!

Da har vi hvertfall spist middag, og nå koser vi oss med jordbær og nutella her i stua!


Sightseeing i Perth by



Da fikk jeg lurt med meg Jon til å være min guide i Perth sentrum. Mye vandring gjennom alle byens kroker. En bedre uerfaren guide skal man lete lenge etter. Dersom noen er i Perth og trenger noen til å vise dem rundt byen: Jon's the man! Utrolig hva han vet om bubble tea, stamstedene til asiaterne, forskjellige restauranter og utesteder, hvorfor det norske flagg er på forskjellige logoer, byens forskjellige gateskilt og landemerker som ble bygd bare for å ha noe å vise frem. Ja da, her selger jeg han inn for alt det er verdt! :)



mandag 14. februar 2011

Valentines Day

Jeg er ikke bitter, ikke i det hele tatt.
Du vet hvem du er "elskling".






Looking for my Australian hunk!

Jeg føler meg lurt. Før jeg dro til Australia ble jeg lovet at det kom til å svimle av deilige mannfolk. Og utifra hva jeg har sett på tv, så visste jeg at det fantes:



Likevel er det større sjanse for å havne med noe slikt:


For det er faktisk en stor forskjell på drømmen:

og virkeligheten:


Men jeg holder på troen, og jeg fortsetter å lete etter dette:


Sunday Session

We love Sundays in Perth too!!! Her heter det derimot Sunday Session. Øl for alle penga på et stort utested med en inne og en utebar, DJ og alt fra biljard til sport på tv... Alt som trengs for en kjempe kveld. Det er ikke å forakte at det er en stor utegrill der man kan få kjøpt steak burgere når sulten smyger seg på. Eneste jeg savner er bardans! Ikke at jeg prøvde, men med en gang jeg stellte meg opp på bordet så kom vakten løpende for å kaste meg ned igjen. Manolo er savnet!




lørdag 12. februar 2011

Booze & BBQ

Grilling med familien. Biff, kyllingspyd, salat og adobo. Pinoy meets Aussie!

fredag 11. februar 2011

Første fylla

God stemning, masse nordmenn + 2 Helsingborgere på vors. Så viser det seg at kjæresten til vertinnen er en gammel skolekamerat av meg. Erik kjente meg ikke igjen det første, så kom det sakte men sikkert. Verden er virkelig ikke stor, for en annen som man også møtte på vorset var han ene som har flyttet hit med Alex.

Utover kvelden tok vi turen på the Deen. Kanskje et av de større utestedene jeg har vært på i det siste, oser av potensiale, men suger på alle måter. Drinkene er kjipe; 3 cl sprit, resten blandevann og med 5 små isbiter som smelter og vanner ut drinken enda mer innen du har rukket å betale for den. Stedet var ganske stort, med kanskje 5 forskjellige avdelinger. Er noe usikker på dette ettersom jeg stadig gikk meg vill der inne. Anlegget var vel ca på nivå med den ny innkjøpte nokiaen min fra forrige århundre. Man kunne gå 3 meter vekk og musikken forsvant. For ikke å snakke om personalet.

Ellers, en fin og hyggelig kveld. Helt til en etter en ble kastet ut uten noen logisk forklaring... Det hadde ingenting med alkoholinntaket å gjøre, for en av gutta kom rett fra jobb og ble kastet ut før han rakk å drikke opp første ølen. Jeg har en følelse av at grinete service ansatte er en uting som går igjen på de fleste stedene her i Perth.





torsdag 10. februar 2011

Little Scandinavian Creatures!

Her bor jeg. Uten tvil en fetter med hjertet hos Real Madrid.

På vei til stranda...

Sola stekte og stranda kallte! Dermed ble det strandheng med Silje og Loly og hele resten av Skandinavia. Det florerer med nordmenn, og selv om man reiser til den andre siden av jorden så er ikke svenskene til å komme unna..

Silje og meg på Little Creatures i Freemantle...
Fineste og mest sjarmerende bryggeriet jeg har sett!

Sluttresultat av en svært bleik asiater som er for lat til å smøre seg med solkrem.