FML

I dette øyeblikk så føles det som om alt bare raser ned rundt meg. Jeg klarer ikke, og jeg orker snart ikke å bry meg mer. Jobbene jeg har blitt lovet ser ut til å forsvinne. På den ene jobben pga en inkompetent daglig leder, og på den andre jobben fordi daglig lederen som også er en bekjent av meg måtte tilbake til Sverige pga personlige grunner. Så jeg sitter da her, og holder på å rive av meg håret.

Om noen få timer skal jeg da til legen for å sjekke en kul jeg har funnet i brystet. Yess! Dette er da den tredje kulen jeg har hatt i brystet. Har allerede fjernet to, da det ene resulterte i tidenes styggeste arr, etter at det sprakk opp og begynte å blø innvendig. Jeg fant forresten kulen for nesten en uke siden, men de legene på kontoret kunne selvfølgelig ikke ta imot min timebestilling fordi den elektroniske timeboken lå nede. FANTASTISK! Vi elsker livet, gjør vi ikke?

La meg for guds skyld ikke glemme å nevne at jeg har en bedre venn som går på krykker, en annen som sliter men bare dytter meg vekk, en som sitter i shiten i et helt annet land og håper på at jeg skal hjelpe han ut av sin økonomiske krise og en far som ikke ønsker noe med meg å gjøre så lenge jeg ikke studerer.

Så unnskyld om jeg er litt grinete om dagen, men JEG SER IKKE MYE GRUNN TIL Å SMILE!