Zumba with a touch of guilt

Siden høsten 2007 har jeg vært Elixias største støttemedlem. Jeg betaler 500kr i mnd for å ha semigod samvittighet. I dag stod jeg opp og tenkte meg at de fleste nyttårsforsett-trenerne hadde innsett at de trives bedre på sofaen og begynt å forsvinne fra treningsstudioet, slik at det endelig var mulig å trene uten å måtte stå oppå hverandre. Nå var det endelig min tur til å komme igang igjen siden *HOSTnovemberHOST* da jeg trente hele to ganger, noe som utgjorde 10% av alle gangene jeg trente i hele 2009..

I dag ble det Zumba kl 11.00 på Colosseum der jeg følte meg svært utilpass. Jeg liker å tro at etter mine 10 år med aktiv dans innenfor ballett, jazz, teaterdans og hiphop så sitter grooven inne for godt. AKK så feil kan man ta! Ikke klarte jeg å slippe meg løs, og ikke var jeg like smidig som jeg en gang var. Og spagaten? Den kan jeg se lenge etter! Likevel var jeg heldigvis ikke en av de stive stokkene på dansegulvet. Og heller ikke frøken jegersåsyktdiggogdansersomomjegskulleværtmedienpornofilm. Det er ikke uten grunn at Elixia regnes som treningsstudioenes se-og-bli-sett sted. Men neste gang, ja neste gang kommer jeg sterkere tilbake!

FAEN! Ble dette markedsføring for Elixia?? Du kan sikkert kjøpe mitt medlemskap!!

Etterpå skal jeg ha min første ofisielle dag i ny jobb (midletidig ekstra jobb). Skal bli interessant å få opplæring som hovmester. Og for de som lurer på hva jeg tjener; selv en tigger ville ledd av meg.