Satan så hardt det var å stå opp idag... Jeg lovet min elskede Brynjulf å se på da han skulle være på tv kl 8.30 idag tidlig før jeg skulle på jobb. Det skjer ca én gang hvert århundret at jeg IKKE er først til å dra hjem fra byen. I natt var tilfeldigvis en av de gangene. Ikke bare var jeg gira, men Katrine begynte å belønne meg med alkohol for min utrolige utholdenhet. Da veit man jo hvilken vei det går! Denne gangen dro jeg faktisk hjem ETTER at utestedet stengte, og hvis ingen tror meg så var Katrine vitne!!! Halvveis hjemme innser jeg at jeg har mistet nøklene mine. Great!!! Hadde sikkert vært populært at jeg skulle begynne å vekke roomisene kl 4 om morgenen. Jeg sprintet tilbake og fant ikke bare nøklene, men også vantene og skjerfet mitt... :)
Nå sitter jeg i sengen og holder på å dø trøtthet. Og jeg har umenneskelige smerter i ryggen og blåmerker på innsiden av hendene som jeg lurer på om kom fra alle ølglassene jeg slo borti under min "dance like nobody's watching"-rutine eller da jeg falt av skulderne på en over 2 meter høy neger. Anyway, Heimi & de la Vega på Nichol&Son igår var utrolig bra. Makan til stemning på bransjekveld er det lenge siden jeg har opplevd! Dagen idag har vært hard, but totally worth it!
PS: Creds til dørvakten som shaket bootey som ingen annen - med unntak av meg så klart!
1 kommentar:
jøsses!
Legg inn en kommentar