søndag 28. februar 2010

Høytalermelding fra NSB

Jeg har av prinsipp sluttet å ta toget til jobb med mindre jeg må, men siden jeg som oftest kommer ca 5 min for sent har sjefen tvunget meg til å begynne ta toget igjen. Men toget var selvfølgelig forsinket idag også. Etter en stund kom denne meldingen over høytaleren.

Det vil forekomme en del forsinkelser og innstillinger i togtrafikken grunnet påkjørsel av person.

Wow, det var jo litt av en melding... Du kan lese artikkelen i VG.

I dag hadde jeg og Marte flyersvakt på Sandvika Storsenter..

Ah.. Hvis jeg tilbyr deg gratis lunsj uten at jeg krever noe som helst tilbake, hvorfor takker du nei?

fredag 26. februar 2010

Gresshoppen og mauren

– Gresshoppen, skjønner du, bruker hele sommeren til å synge og spille. Den samlet ikke opp noen ting for vinteren. Mauren, derimot, arbeider flittig dag og natt. Når vinteren kommer, har mauren nok å spise, og den overlever vinteren, mens gresshoppen dør så snart vinteren kommer.

Jeg satt og overhørte en diskusjon her om dagen, mellom en veldig engasjert latinamerikaner og en svenske. Svensken prøvde intenst å forklare denne latineren hvorfor Norge er et mye bedre land enn Sverige (omg!). Mens latineren fortalte at dette bare ville være midlertidig ettersom Norge er som gresshoppen i denne sagaen. Han sa med sterk overbevisning at vi bare skulle vente i 10-15 år, så skulle vi nok få se at Sverige skulle bli storebror for Norge igjen. Da gjenstår det bare å se...

Må bare legge til at latineren på en pen måte sa; "la meg si dette må en enklere måte"
Hvorpå svensken svarte; "Nej för fan! Säg det på det svåra sättet! Tycker du jag ser dum ut i huvudet?!?!"

Ahhh.. Svensker!

lørdag 20. februar 2010

Sorry Lorry

Jeg og noen av mine kvinnelige kollegaer sitter på Lorrys og koser oss med et par pils. Stedet kryr av gamle mannfolk og mange av blikkene draes mot de eneste jentene i lokalet som er født etter Elvis' død. Vicy er i sitt vanlige sosiale hjørne og sms'er med halve østlandet mens hun en sjelden gang løfter blikket for gi inntrykk av at hun tar del i samtalen. Jeg sitter som vanlig og peller på stearinlyset og lager et stort søl. Fortsatt dårlig sexliv ja... Et øyeblikks dårlig samvittighet gir meg den geniale idéen om å be servitøren om unnskyldning på min egne kunstneriske måte.

Jeg satt da i min egen verden og koste meg da det kommer to slitne karer inn og spør "Kan vi få sette oss ved sorry-bordet?" Jeg liker å tro at jeg er åpen for de fleste mennesker og skulle selvsagt gi gutta en sjangse selv om de ikke så ut i måneskinn. "Joa, men svar meg først på dette. Hvorfor i helvette er vi sorrybordet?" Skulle de taperne komme inn og si at de ville sette seg med oss av ren sympati, fordi vi så så ensome ut? Hell no! Jeg raste nesten inni meg og var klar får å gi gutta klar beskjed om hva jeg tenke om dem, helt til jeg fikk øye på mitt eget kunstverk.

Jeg og Katrine holdt på å knekke sammen, mens Vicyy ikke kan vise glede og sms'er videre. 2 champis kom på bordet etterfulgt av 6 mojito, 8 shots og 2 stusselige øl. Jeg prøver pent å innlede en samtale og spør brillemannen om hva han driver med. Han var noen og førti år, var gift med Svetlana fra Ukraina og bla bla bla. BULLSHIT! Pisset fortsatte, han var entrepenør for ettellerannet, hadde masse eiendommer, masse penger og enda mere BULLSHIT! Skulle de være usakelige, så skulle vi ikke være noe verre.

Jeg fortalte om en liten kafé som jeg aka "Tonje" driver, der Katrine aka "Katrine" (hmm, ikke gjennomtenkt) er markedsføringsansvarlig og Vicyy aka "Trine" står for å male lokalet grønt. Hvorfor? Fordi den ligger i Grønland vel! Og navnet på den lille kaféen? En liten kafé - såklart! Jeg har jo gått lei av å drive et sted som ikke går noe bra, så jeg legger snart ned hele stedet som bare var et prøveprosjekt for gøy. Nei det kunne jeg ikke!!!! Brillemannen skulle hjelpe meg med alt han kunne. OMG!!! Har du ikke fått med deg at det bare er løgn alt sammen???

Tjokken hadde ikke noe bedre å gjøre enn å spørre "Trine" om hvorfor hun var så sint hele tiden. Vi prøvde å forklare dem at hun ikke liker mennesker og hvertfall ikke røde jakker, pga noen traumatiske hendelser i barndommen hennes. Det var selvfølgelig derfor tjokken ikke kunne legge sin røde jakke ved siden av henne. Hun er nå litt spesiell, så det er ikke uten grunn at jeg og Katrine er støttekontaktene hennes. I tillegg vi feiret 20års dagen hennes og vi slapp ikke inn noen steder annet enn Lorrys, pga at hun var kvart russisk. Brillemannen utbryter at det ikke heter Lorrys, men LORRY uten S! Og begynte å mase om at Trine måtte prate russisk med ham. Tror du ikke karen faktisk kunne russisk? Oh lord! Når noen klarer å si: "Du hadde vel dine periferiske tenker om at dette skulle føre til et ligg" så skjønner man at han har brukt litt for mye tid foran pc-skjermen og for lite tid blandt andre mennesker... Noe annet som avslørte det, var at han fortsatt ikke skjønte at vi bare pratet piss.

Kjære brillemann! Når vi sitter høylytt og ler av deg, FORAN deg så vil vi nok IKKE bli med deg hjem på nach...

Vicyy viser sin entusiasme for champisen.

Ble visst litt mer glad i champis da brillemannen dro :)

onsdag 17. februar 2010

A beautiful mess

Fryktet en ensom valentinsdag i år, men den kunne ikke vært mindre smertefri. Jeg bakte cupcakes og Andreas lagde fastelavensboller. Jeg storkoste meg på jobb og slapp heldigvis unna den verste kliningen. Enkelte ganger har vi opplevd folk som har ligget og tørrjokket under bordet, og damer som tilfeldigvis har "hvilt" hodet på skrittet til typen. Men ikke i år, utrolig nok. Kan kanskje ha noe med at det også var morsdag??

Etter jobb hadde jeg en herlig middag på San Leandro med min herlige sjef og en herlig tidligere kollega. Trenger jeg si annet enn "tres mojitos por favor"!?

En snartur til Yatzy som holdt på å stenge førte til at jeg fikk testet en skåne for første gang. Ikke en skåne-person, men en skåne-drink. Kom da i prat med bartenderen som skulle dra til Hemsedal og jobbe for sesongen. Jeg sier da at jeg har en bekjent som jobber der. Dette sier jeg med et tydelig ansiktsuttrykk som avslører at jeg ikke har så mye til overs for karen. Og faen heller om ikke vi kommer frem til at de skal jobbe på samme sted, og at bartenderen allerede har ansatt ham til sin nye bar i varmere strøk til sommeren. Great.. Verden er ikke stor. Jeg prøvde selvfølgelig å komme meg fort vekk uten å lage mer oppstyr, men bartenderen spurte meg hva jeg het.. Jeg nektet å svare, men tror du ikke sjefen min på pur presterer å si "Tasha, vi kan ikke gå nå. Tasha, vi må betale først. Tasha, vent litt." Faen, jeg og den store kjeften min. Kult at bartenderen nå kan gå til ham og fortelle akkurat hvem som kom innom og fortalte at han hadde ansatt en tulling... NEI! Han er ikke heeeelt håpløs, jeg var bare litt mindre edru og la frem ting på en mindre pen måte. Hvordan i svarte faen skulle jeg vite at han jeg satt der og pratet med hans nye sjef?

Senere på Nichols fikk Vicyy smake på drinken til Roar, noe som falt i smak. Så hun tok et bilde av den, gikk bort til baren med kameraet.

Vicyy: "Jeg vil ha en sånn!"
Bartender: "Og jeg skal bare gjette hva det er?"
Vicyy: "Jupp!"
GOTTA LOVE HER!

Jeg fikk derimot for meg den gode ideen om at jeg skulle begynne å shotte. Veldig moro i teorien, ikke fullt å gøy i praksis. Litt drinker utover bordet, litt varmkjøring av visaen som nesten er tom og en veldig alvorlig Tasha som på død og liv skulle fortelle sjefen om alt det morsomme man kan gjøre med en isbit. I senga!
Da jeg kom hjem hadde jeg fått en blomst på døra! Den nydeligste rosen av min aller søteste elskling. Jeg er så glad i deg!!!

torsdag 11. februar 2010

Zumba with a touch of guilt

Siden høsten 2007 har jeg vært Elixias største støttemedlem. Jeg betaler 500kr i mnd for å ha semigod samvittighet. I dag stod jeg opp og tenkte meg at de fleste nyttårsforsett-trenerne hadde innsett at de trives bedre på sofaen og begynt å forsvinne fra treningsstudioet, slik at det endelig var mulig å trene uten å måtte stå oppå hverandre. Nå var det endelig min tur til å komme igang igjen siden *HOSTnovemberHOST* da jeg trente hele to ganger, noe som utgjorde 10% av alle gangene jeg trente i hele 2009..

I dag ble det Zumba kl 11.00 på Colosseum der jeg følte meg svært utilpass. Jeg liker å tro at etter mine 10 år med aktiv dans innenfor ballett, jazz, teaterdans og hiphop så sitter grooven inne for godt. AKK så feil kan man ta! Ikke klarte jeg å slippe meg løs, og ikke var jeg like smidig som jeg en gang var. Og spagaten? Den kan jeg se lenge etter! Likevel var jeg heldigvis ikke en av de stive stokkene på dansegulvet. Og heller ikke frøken jegersåsyktdiggogdansersomomjegskulleværtmedienpornofilm. Det er ikke uten grunn at Elixia regnes som treningsstudioenes se-og-bli-sett sted. Men neste gang, ja neste gang kommer jeg sterkere tilbake!
FAEN! Ble dette markedsføring for Elixia?? Du kan sikkert kjøpe mitt medlemskap!!

Etterpå skal jeg ha min første ofisielle dag i ny jobb (midletidig ekstra jobb). Skal bli interessant å få opplæring som hovmester. Og for de som lurer på hva jeg tjener; selv en tigger ville ledd av meg.

Gotta love it!

Da nærmer vi oss gamle rutiner da vi dro ut ut og ut... Det betyr at visaen blir varmkjørt og mine spareplaner går til helvete! Ikke bare går det på å bidra til min høye alkoholføring, men også til heltnødvendigshoppingfordijegikkeharnoentingåhapåmeg.

Dagens Horoskop for Krepsen: 11.02.10


Økonomien gir deg ting å tenke på og du gjør lurt i å være forsiktig. Tendenser til luksus utsetter regningen til senere.

Hmmm... Ja, på tide å stramme inn budsjettet ettersom jeg har brukt 2000kr de siste to dagene og sitter ikke igjen med så mye annet enn dårlig samvittighet. Dumme dumme Tasha!

Igår var vi hvertfall på The Broker fordi Ida sa at de hadde så innmari goooood irish coffe. Jeg lot meg ikke overbevise og holdt meg til kaffebaileysen min. Vicy inviterte med en lettere beruset venninne som hadde med seg sin lookslikeahobbit pp. Sammen dro vi til Nobilis der jeg tok det heller rolig og bare satt og fiklet med stearinglyset. Da servitøren kom bort for å rydde tomme glass innså jeg hvor masse små biter av stearin jeg hadde strødd rundt meg og beklaget. Det sies at folk som hele tiden fikler og peller på ting har et dårlig sexliv, Vicy sa såklart dette til servitøren hvorpå hun svarte "du er ikke alene om det".. Godt å vite!

Dersom noen savner en blomst på Nobilis så var det hvertfall IKKE Vicy som tok den!

I kveld dro vi på tullins for å spise før vi skulle på MIR for å høre på Sigrun & the kitchen band. Det ble en heller kort tur ettersom tre fehuer av noen menn bare MÅTTE stå rett foran meg slik at jeg ikke kunne se noe som helst. Takk for den! Ellers vil jeg bare påpeke at MIR har et godt vannutvalg og anbefaler alle å prøve vannet der!


Har forresten koblet meg til naboens nett fordi vårt er så satans tregt idag, og da kan jeg plutselig gå inn på noen av mappene på macen hans.. Ahh! Funny shit! Hadde jeg ikke hatt et hjerte hadde jeg lagt ut de sesådiggjeger-bildene av ham.

mandag 8. februar 2010

Trosser alle odds!

Satan så hardt det var å stå opp idag... Jeg lovet min elskede Brynjulf å se på da han skulle være på tv kl 8.30 idag tidlig før jeg skulle på jobb. Det skjer ca én gang hvert århundret at jeg IKKE er først til å dra hjem fra byen. I natt var tilfeldigvis en av de gangene. Ikke bare var jeg gira, men Katrine begynte å belønne meg med alkohol for min utrolige utholdenhet. Da veit man jo hvilken vei det går! Denne gangen dro jeg faktisk hjem ETTER at utestedet stengte, og hvis ingen tror meg så var Katrine vitne!!! Halvveis hjemme innser jeg at jeg har mistet nøklene mine. Great!!! Hadde sikkert vært populært at jeg skulle begynne å vekke roomisene kl 4 om morgenen. Jeg sprintet tilbake og fant ikke bare nøklene, men også vantene og skjerfet mitt... :)

Nå sitter jeg i sengen og holder på å dø trøtthet. Og jeg har umenneskelige smerter i ryggen og blåmerker på innsiden av hendene som jeg lurer på om kom fra alle ølglassene jeg slo borti under min "dance like nobody's watching"-rutine eller da jeg falt av skulderne på en over 2 meter høy neger. Anyway, Heimi & de la VegaNichol&Son igår var utrolig bra. Makan til stemning på bransjekveld er det lenge siden jeg har opplevd! Dagen idag har vært hard, but totally worth it!

PS: Creds til dørvakten som shaket bootey som ingen annen - med unntak av meg så klart!

torsdag 4. februar 2010

Oh kharma!

Jeg sitter og skriver ut søknader slik at jeg kan ta en liten søkerunde før jeg må på jobb, og fargepatronen er tom! Trenger ikke farge, men drittprinteren nekter å skrive ut uten. Jeg løper og kjøper, kommer hjem, fortsetter og faen heller om ikke den svarte blekkpatronen også går tom! Kill me now....

tirsdag 2. februar 2010

Wake up call

Ble vekket av sjefen idag. "Nå må du stå opp." Herre satan tenkte jeg! Hva? Er jeg for sen på jobb? Skulle jeg egentlig jobbe idag i det hele tatt? "Lyst til å jobbe på Frogner idag?" "Nei det vil jeg ikke, jeg vil shåååååve" sa jeg før vi la på. Så kom jeg på at jeg er fattig! Ahhh.. Tlf ringer, ring... Riiiiiing. RIIIIING! Svar da sjefen! Han svarte! "Jeg er fattig, så jeg jobber jeg!" Hehe..
MONEY CAN'T BUY HAPPINESS
BUT IT CAN BUY MARSHMALLOWS,
WHICH ARE KINDA THE SAME THING

Blir snart tv kjendis

Da jeg var 16 år bodde jeg trygt og godt med foreldrene mine i Spania. Jeg levde late dager, gjorde stort sett som jeg ville (les: minst mulig), fikk mat, ly og lommepenger til fyll og shopping. Dette var til jeg en dag rømte landet for å komme tilbake til Norge - the place I call home. Jeg hadde med meg klær, 200kr og en pakke med zyrtec. Ja ettersom jeg er allergisk mot det meste som man kan være allergisk mot er zyrtec godt å ha. Jeg ser ofte for meg nerder som hyperallergiske, og hadde det stemt så kunne du bare kalt meg Steve Urkel. Ansiktet hovner opp bare jeg ser en hund, katt eller hest. Ikke tåler jeg pollen eller parfymer og de fleste frukter, nøtter og bær gir meg blemmer rundt munnen og pusteproblemer. Alltid like gøy når jeg er på min fjerde strawberry daiquiry, akkurat passe brisen og hiver etter pusten. Men litt pustevansker hindrer meg aldri fra å bestille det! Rart at jeg aldri blir sjekka opp på byen?

Tilbake til selvstendige Tasha! Begynner å bli 6 år siden jeg har jeg stått på egne ben og tjent egne penger. Jeg har ikke vært avhengig av noen andre og har dermed hatt perioder jeg har levd bra og perioder der jeg har måttet snu på kronene. Alt dette er en del av det å bli voksen, og jeg kan med hånden på puppen si at jeg aldri, jeg gjentar, ALDRI, har brukt penger jeg ikke har. Jeg sitter forresten og nynner til "independent women" av Destiny's Child i det jeg skriver dette.

Igår derimot fikk jeg noe i posten som forandrer mye. Et mastercard. For første gang i mitt liv har jeg mulighet til å bruke penger jeg ikke har, og jeg hater det! Jeg bestilte kortet for en eneste grunn, og det er for å ha sikkerhet når jeg skal ut og reise, resten av tiden vil jeg bare ha det liggende hjemme i fred og ro. Det er planen, hva som vil skje i praksis er en annen historie. Det kribler allerede i fingerne når jeg tenker på at speilreflekskameraet jeg har siklet etter bare kan være et par tastetrykk unna **** (klar). For ikke å snakke om den nye macbook air eller evnt ipad som jeg er villig til å la erstatte min døende hvite macbook. Jeg er overbevist at det kortet var min vei til å bli den neste stjernen i tv3s "luksusfellen"... Watch out Norway! My 15 min of fame is just around the corner!