So totally empty!

Jeg kjenner meg tom, så forbanna jævlig tom! Det er så alt for mye jeg skulle få sagt til så mange... Så mye følelser jeg skulle ha snakket om og lettet både mitt hjerte og sinn. Enkelte vil jeg kjefte på og fortelle hvor utrolig dårlig de har behandlet meg, at det ikke var ok og at jeg aldri skulle ha funnet meg i det. Andre vil jeg fortelle hvor utrolig mye de betyr for meg slik at de forstår hvor stor støtte de egentlig har vært for meg..

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Kjenner meg så innmari hjelpesløs... Har lyst til å dvele i mine egne sorger samtidig som jeg vet at jeg har noen nære som sitter i akkurat samme situasjon. Gawd damn... Aller, aller helst skulle jeg hatt en armkrok å ligge i inatt... Kjenne den tryggheten igjen. Det skulle virkelig vært noe!