Love the heart that hurts you, but never hurt the heart that loves you!

Jeg har bestemt meg! Jeg skal gråte en siste gang for å komme over dette. Og jeg skal gråte så lenge jeg orker, så lenge det er tårer igjen...

Problemet er at jeg er like glad i deg i dag som jeg var i går, uka før, måneden før osv... Jeg har vært like glad i deg gjennom hver eneste ting du har gjort. Jeg har støttet deg når andre har snudd ryggen til deg. Jeg har forsvart deg for de gangene du har oppført deg ufint mot andre, for ikke å snakke om da du behandlet MEG som dritt og alle mente at jeg burde kutte deg ut av livet mitt. Alle fortjener en ny sjanse. Hver eneste store og lille løgn som du har servert meg gjennom tiden. Jeg har visst om de fleste. Jeg har bare valgt å ikke konfrontere deg.

"Pick your battles" sier de.. Jeg har valgt mine, men nå har jeg ikke energi til flere.

Du er en fantastisk person, ingen vet det bedre enn meg! Når jeg er på mitt mest depressive så er det ingen som får meg fortere glad igjen enn deg. En enkel melding er alt som behøvs for at jeg skal få tilbake livslysten. Du gjør meg glad! Like fort som du gjør meg glad, gjør du meg trist. Du er ung, du har fortsatt mye du vil gjøre i livet ditt og du skal aldri la noen stoppe deg fra å gjøre det! Men ikke glem de som er glad i deg! Og vær så snill, slutt å såre de som prøver å hjelpe deg å nå dine mål. Selvrealisering og egoisme trenger ikke å gå hånd i hånd.

I dag har jeg nådd min slutt på dette vennskapet. For jeg kan ikke lenger legge så mange krefter i å alltid gjøre deg glad, når du så fort klarer å glemme meg... For jeg sitter her og lurer, hvis du fortsatt er glad i meg, og hvis du fortsatt bryr deg like mye som du sier at du gjør. Hvis jeg fortsatt er viktig, og betyr så mye for deg... Hvorfor klarer du ikke å sette av tid til å ringe meg? Bare for å høre om jeg har det bra? For hvis du hadde gjort det, så hadde du visst at jeg ikke har det..