Jeg visste at denne dagen skulle komme siden begynnelsen av mai. Men jeg ville aldri trodd at jeg kom til å bli så følelsesmessig involvert, eller at denne dagen skulle bli så jævlig tung!
Allerede fra første gang vi pratet sammen fortalte han meg at han skulle dra fra Oslo etter sommeren var over. Flere av mine andre kolleger skulle gjøre det samme, så jeg la ikke noe mer tanke i det. Sommeren gikk sin gang og vi flørtet, vi hooket opp og vi kranglet. Etter den krangelen trodde jeg aldri at vi kom til å ha kontakt igjen. Og det gikk ca en måned hvor vi ikke hadde noen kontakt utenom det nødvendige - på jobb.
"Don't shit where you eat." Jeg kunne ikke vært mer enig akkurat da!
Så begynte vi å henge igjen, og vi fikk en kontakt som er vanskelig å finne. Vi ble bare bedre og bedre venner. Jeg gikk til ham da jeg var trist, jeg gikk til ham da jeg ville ha det gøy og jeg gikk til ham da jeg bare ville ha selskap. Vi forstår hverandre. Vi setter pris på hverandre.
Nå har han bodd hos meg i nesten en måned, men i dag dro han hjem til Stockholm. Jeg fulgte ham til toget uten å felle en tåre, men nå sitter jeg hjemme. Leiligheten føles tom, og jeg hører på Hoffmaestro fordi det minner om han.
Jeg savner ham allerede...
"Vi må ikke ha noe å prate om, det viktigste er hvordan vi har det i hverandres selskap."
sitat; Max Wallgren
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar