Get fit or die trying!

Feels like I'm losing my best friend

Jeg visste at denne dagen skulle komme siden begynnelsen av mai. Men jeg ville aldri trodd at jeg kom til å bli så følelsesmessig involvert, eller at denne dagen skulle bli så jævlig tung!

Allerede fra første gang vi pratet sammen fortalte han meg at han skulle dra fra Oslo etter sommeren var over. Flere av mine andre kolleger skulle gjøre det samme, så jeg la ikke noe mer tanke i det. Sommeren gikk sin gang og vi flørtet, vi hooket opp og vi kranglet. Etter den krangelen trodde jeg aldri at vi kom til å ha kontakt igjen. Og det gikk ca en måned hvor vi ikke hadde noen kontakt utenom det nødvendige - på jobb.

"Don't shit where you eat." Jeg kunne ikke vært mer enig akkurat da!

Så begynte vi å henge igjen, og vi fikk en kontakt som er vanskelig å finne. Vi ble bare bedre og bedre venner. Jeg gikk til ham da jeg var trist, jeg gikk til ham da jeg ville ha det gøy og jeg gikk til ham da jeg bare ville ha selskap. Vi forstår hverandre. Vi setter pris på hverandre.

Nå har han bodd hos meg i nesten en måned, men i dag dro han hjem til Stockholm. Jeg fulgte ham til toget uten å felle en tåre, men nå sitter jeg hjemme. Leiligheten føles tom, og jeg hører på Hoffmaestro fordi det minner om han.

Jeg savner ham allerede...

"Vi må ikke ha noe å prate om, det viktigste er hvordan vi har det i hverandres selskap."

sitat; Max Wallgren

Det er ikke lett!

Det er ikke lett å få på seg skoene

når man har to par ullsokker på seg!

Det er ikke lett å holde seg hjemme

når man kan dra til Casparis gate og være i godt lag.

Det er ikke lett å vinne i svensk idiot

når en svensk idiot sitter på alle de gode kortene.

Det er ikke lett å gå på diett

når verdens beste roomie lager verdens beste hjemmelagede pizza.

Derimot så er det veldig lett å ha det godt

når man bor med en så fin gjeng!

Fuck the flu!

Jeg er syk. Influensa, forkjølelse - kall det hva du vil. Jeg føler at jeg ligger for døden!

Dette kom selvfølgelig dagen etter Onkel Donald Ute stengte! Jeg har hatt en fantastisk sommer og påtok meg enhver vakt jeg klarte å få kloa på. Prøvde å lure alle til å gi meg vaktene sine og holdt mobilen i nærheten til enhver tid. Men sekundet vi stengte på mandags morgenen var kroppen bevisst på at den kunne slappe av, og immunforvaret takket for seg.

Vi var hjemme fra jobb kl 08.45 på mandag og våknet akkurat i tide til å komme oss ut i parken og nyte sommerens siste solstråler. Allerede da følte jeg at noe var galt. Men som den dumme idioten jeg er, så gidder vi ikke å høre på kroppen og blir med gjengen til Yaya's for er bedre middag. Det var hvertfall hva de andre sa ettersom kroppen min ikke kjente noe sult hele den dagen. Jeg var bare med for selskapets skyld.

Det var først på Nobilis jeg skjønte at kroppen min hadde fått nok. Jeg stod for meg selv, i min helt egne lille verden da jeg plutselig brast ut i tårer uten noen spesiell grunn. Så resten av uka har gått til sofa og film! Fornuftig..

Forresten. Visste dere at svensker formerer seg i lysets hastighet? Max bor hos oss nå og før jeg visste ordet av det var det enda en svenske som sov på sofaen. Og allerede dagen etter var det hele 4 svensker til her. 6 svensker i en "norsk" leilighet er ganske mange skal du vite! Men Vicy nøt, brukte og missbrukte hennes evige mulighet til å dra svenskevits på svenskevits. Jeg skjønner henne. Det blir for hardt å holde seg når det kommer utsagn som: "Vad heter Stockholm på norska?"

Marcus heter denne svenske herligheten som bodde på sofaen. Men både han og de 4 andre er borte nå... Så igjen er alt tilbake til det vanlige. En nesten svenskefri leilighet. Gött :p

I dag hadde jeg et tappert forsøk på å komme meg ut av leiligheten og møte omverdenen. Det var dags å komme seg til Colletts café og stille opp med litt moral support til Baby Hollywood. Fantastisk flinke var de! Selv om jeg bare klarte 20 min før jeg måtte hjem og legge meg under pleddet på sofaen igjen. Neste gang gutta! Neste gang skal jeg få med meg hele konserten. I PROMISE!

I'm like an island of reality... In an ocean of diarrhea.

Once you go asian, you won't go caucasian

En gang jeg var på kinarestaurant og spiste, reiste jeg meg opp for å gå på toalettet. På vei bort begynte folk å ta bestilling av meg. Why? Coz I'm asian!

Her om dagen var jeg på Bislett Sushi og ventet på take awayen min, da en mann kom bort til meg og sa "Jeg antar at du er sånn spesialist på å bruke spisepinner. Kan du lære meg hvordan man egentlig skal gjøre det?" Why? Coz I'm asian!

Så nå som Donald er over og jeg er mellom jobber har jeg muligheten til å jobbe ekstra på Sushi & Wok igjen. Yep! I'll do it. COZ I'M ASIAN!!

I dag var første dag der på over 4 måneder.

Helt greit med dette som personal mat!

Get down! Get down!

Da har Onkel Donald Ute offisielt stengt, i hvertfall restauranten. Det betyr at sesongen er over og før personalet drar hvert til sitt avsluttet vi med personalfest igår. Selv om halve personalet var bakis etter Aarons store avskjedsfest på søndag så var de fleste ved godt mot. Dagen startet med øl, mere øl og paintball. Ingen var så stoked som meg og Mari som dro til med krigsmaling og rullet rundt på gulvet i ekte actionfilm stil og skrek med vår beste Schwarzenegger stemme "Get daaauwn, get daaauwn!"

Og da vi kom frem til paintballbanen fikk vi på oss draktene. Lag 1 var blå og lag 2 var brune. Vi blå syns det var lettere urettferdig ettersom det ikke er en spesielt bra kamuflasje farge. Stort sett bare smurfer i skogen som er blå!

Smurfene vs pepperkakene

Det ble uavgjort: 2-2,

men smurfene fikk plusspoeng for innlevelse.

Uansett var det sikkert litt av et syn med alle de småfulle soldatene ute på banen.

Ettersom helten ikke duger uten mat og drikke dro vi tilbake til Donald for å spise og ikke minst drikke mer. Vår fantastiske dj Æw Bett stod selvfølgelig for musikken og kvelden ble dermed reddet :)

Etter middagen ble premier utdelt, og jeg fikk en flaske skumpa, et gavekort og en diplom for årets hekkevakt ;p Yes that's right! Ingen kan hekke som meg!

Helt på slutten av kvelden dro jeg, Mari, Morten og Max en liten tur til Nobilis. Max prøvde å overbevise sterkt i sin rolle som homo for en kveld. Likevel var det jeg som ble lagt an på av samme kjønn. Hun var mistenkelig mye tafsete og prøvde å komme til under kjolen min. Til slutt innrømte hun at hun hadde en greie for chippere. I blushed.

Likevel var det ingen som var mer dirrrty enn Mari og Morten på dansegulvet.

En stor takk for glimrende underholdning!